lørdag 31. mars 2012

Hvil i fred min lille Vito

For en uke siden døde Vito. Og det var på ingen måte forventet og i hvertfall ikke sånn jeg skulle ønske han kunne gått bort, hvis det først skulle komme til det.
Jeg fikk jo vite jeg kunne ha ham i 1-4 år hvis alt gikk bra med medisiner. Jeg hadde dårlig magefølelse på at det ikke kom til å ta så lang tid før han ikke klarte mer, hadde bare aldri kunne tro det skulle så så fort.
Klokken 23 forrige torsdag la han seg ved døren og så redd ut, han pustet ikke godt og hans hjerte løp av sted. Jeg fikk komme til dyrelegvakten med det samme, 20 minutter unna.
Et halvt minutt innen vi kom fra begynte han å hyperventilere, jeg holdt hardt på han så han ikke skulle bli redd...
Hjertet hans stoppet idet vi kom inn på dyrlegebordet, og så gikk alt så fort. Væske kom ut av nese og munn, og da så jeg han var gått i sjokk. Han fikk adrenalin rett i hjertet, og hjertet startet igjen men da fikk han ikke puste og jeg ba dyrlegen gi han en siste sprøyte så han kunne få hvile og slippe den redselen...


Jeg savner han hver dag, og det har ikke vært lett å skulle skrive noe på bloggen. Derfor ingen oppdateringer i det siste. Vanskelig å skulle skrive noe som helst. Men det går bedre og bedre for hver dag, selv om det er tomt. Ingen vovve som tasser over parketten når vi skal legge oss, ingen Vito som kommer sprintende hver gang jeg går på kjøkkenet fordi han håper noe spiselig skal falle ned. Ingen våte kyss å få når han vekker meg når jeg har sovnet på sofaen.


Jeg savner deg lille venn, men jeg vet du har det godt. For som Noah så omtenksomt meddelte, når han spurte hvor Vito var og jeg sa: "Han er i himlen, snart sammen med Gud"og Noah sa til meg etter et sekunds overveielse "Gud skal nok løfte han opp..."


Hvil i fred min lille Vito...









8 kommentarer:

  1. Trist... Håper dere får en ny liten venn etterhvert da!

    SvarSlett
  2. Jeg har selv en hund som jeg elsker højt, så din beretning giver mig tårer i øjnene... Jeg føler med dig. Jeg synes du lyder som en god hundeejer som tog ansvar for din lille ven lige til det sidste.

    SvarSlett
  3. Huff så triste nyheter - hjertet mitt gråter for Vito og dere.
    Håper han har det bra og uten sykdom og smerter i hundehimmelen og leker og koser seg sammen med alle de andre hundene der ♥

    Sender alle gode tanker herfra ♥

    SvarSlett
  4. Det er så vondt å lese innlegget ditt...:(Opplevde nesten akkurat det samme med min lille,skjønne Bonso for fire uker siden.Da hadde han gått på medisiner siden sommer.Det er tungt den første tiden,når "tassingen" på gulvet ikke høres mer,eller den "lille skyggen" som følger etter deg på kjøkkenet og håper på å få en godbit eller om det kaaaanskje detter noe godt ned på gulvet:)Alle de små opplevelsene og vanene i hverdagen som brått blir revet bort.Det sies at "tiden leger alle sår". Det er nok sant,men det er det med denne tiden som kan være vond...Men,for lille Vito som med Bonso,et nok hundehimmelen det beste stedet for dem å være nå;) Ønsker dere en god påske:)

    SvarSlett
  5. Kjære vennen min.
    Tårene presser hardt i øyekroken og jeg ser han for meg der han kommer sponsene når vi kommer på besøk. Kan merke de små labbene som skraper meg på leggen for å få komme opp på armen og den herlige klukkingen når han koser seg.... Det kommer til å være noe som virkelig mangler neste gang vi kikker forbi og Sascha kommer til å lete etter han. Vito vil aldri bli glemt selvom man etter hvert vender seg til at han ikke er der lenger. Vi tar turen til DK i slutten av april og kommer gjerne en tur forbi dere hvis det passer. Og Sascha vil helt sikkert gi deg en ekstra nyss og gi barna litt hundetid. Varm kos fra Janniche,Steffen,Victor og Sascha

    SvarSlett
  6. Så trist å lese, Madeleine:-(
    Kondolerer så mye...
    Vet hvor vondt det er å miste et dyr. Jeg mistet min kjære katt etter 17 år sammen, og eg savner han hver eneste dag... Selvnå etter at han gikk bort for mange år siden...
    Varmklem til deg

    SvarSlett
  7. Hei. Så utrolig trist å lese om Vito. Jeg kan fortelle deg at vi har søsteren til Vito, hun heter Pixie. Vi fikk vite i sommer at Pixie har en hjertefeil og
    llurer derfor på om det var det samme Vito led av? Hun er ellers frisk og vital,
    og bærer ikke preg av sykdom. Viss du har lyst til å se bilder av henne kan du se på Facebook:Pixie Vestbø eller instagram:marivestbo og missblise5. Hilsen Kjersti Vestbø

    SvarSlett