Stevne i Holsterbro

Fine Frederikke!

Victor... Ikke lenger min...

Så er det vanskeligste valg tatt, et at de vanskeligste jeg har tatt i mitt liv. Og det gjør vondt. Så vondt at jeg gråter hver dag. 
Jeg har så lyst til å bli bedre. Bedre til hest, hoppe høyere, lære mer. Victor, min lille Victor, han har tatt meg dit, dit jeg aldri trodde jeg kunne drømme om å komme. 
Nå er han solgt.


Når jeg startet med å ri igjen, for litt over ett år siden trodde jeg at jeg kom til å bli en form for hestepasser, slik jeg alltid har vært. Når jeg var mindre hadde jeg ikke råd til å drive ryttersport med egen hest, så det var det jeg gledelig tok til takke med. Å være hestepasser.
Lea(Victors gamle eier)syntes det ville være en god ide om jeg begynte å hoppe med han. Jeg tenkte;"Jeg? Hoppe? Jeg har jo bare holdt på med dressurhester, jeg kan jo ikke det?!" Men det gjorde jeg alikevell. Og falt av fire ganger i løpet av en ridetime. Min trener, Ole Madsen, beskrev meg som en"KALD KLATT SMØR I EN GLOVARM STEKEPANNE". (Vel og merke med et godt, lunt glimt i øyet!)
Victor var livredd alt som het hindre, og ikke minst bommer som lå uvilkårlig plassert på ridebanen. Og med ti års fravær fra hesteryggen, må man si jeg manglet balanse. UNDERSTATEMENT. Jeg falt av igjen og igjen.
Men vi fortsatte. Og vi arbeidet. Og jeg hadde tro på Victor, og alle rundt meg; Michelle, Line, Lea, Ole... De sa det gikk bra, og Victor hoppet. 
Mini Milton blir han kalt. Fordi han hopper med en teknikk som man bare kan drømme om. 
Men hans kapasitet har nådd sin topp. En meter og ti centimeter. Banen blir for stor og han blir for liten. Vi når ikke frem. Og man skal ikke stikke under en stol at Victor har også sine egne meninger. Han stopper når han syns fargene er for sterke. Eller solen skinner han i de sarte, blå øynene hans. 
En liten frekkas kan han være. Men en deilig en...


Jeg får muligheten til å satse. Ikke fordi man tror man kan bli verdensmester, men fordi man tror man har et større utviklingspotensiale. 
Og dit kan ikke Victor ta meg. Desverre. Jeg har tatt et valg, jeg vil prøve å se hvor LANGT jeg kan nå... Bare for å se. Egoistisk.
Victor er solgt, og jeg vil se etter en ny hest. En hest som kan hoppe høyere enn Victor. Og forhåpentligvis en som kan gi meg like mange fine, utfordrende, lærerike, spenningsfulle og ikke minst lykkelige stunder.


Han ble aldri lagt ut for salg, vi bare snakket med noen som kjente noen osv. Så har sjebnen lett meg til en super dame utenfor Aalborg. Hun skal ri mer dressur på han, hun skal ri ham i skogen og ikke minst skal hun kose med han og la ham gå endeløse dager på gress sammen et par søte damer, blandt annet en shetlandsjente. Det føles som et godt valg, jeg føler som om han skal på pensjon. Og jeg vet jeg får han tilbake, hvis det en dag ikke fungerer mer.
Jeg gråter og snørrer og skriver det lengste og mest følsomme blogginlegget ever, men jeg har det godt med mitt valg alikvell.


Tusen takk til Victor. For at du har vekket gleden med hest igen. Og for at du har lært meg absolutt ALT, og for at jeg er den glade rytter jeg er idag. Michelle takker deg også... 
Du er stallens maskot, en kjær kosebamse og en vakker venn. Vi kommer alle til å savne deg, og jeg ønsker deg av hele mit hjerte, alt det beste.
Vi sees snart igen, min kjæreste venn...

Huldra is back!

Med nytt langt hår! Endelig :) 

Live Nelvik er Dama Til Kristian Kjelling?!

Hehe, hun lager en serie som skal gå på NRK til høsten, og her et et lite utdrag fra når det var Kristians tur til å vise sin kjærsteside til Live. Utrolig funny!

Bryllupshelg!

På fredag går turen hjem til Norge, og på lørdag skal jeg i bryllupet til min gode venninne Linn. Oj som jeg gleder meg! Gleder meg til sol, høye hæler, brudekjole, blomster, lykke, pynt, taler, god mat... 

Men først stopper vi på Norefjell og Womans Weekend, det blir fint og litt jobb-men hygge og kanskje mulighet for litt tid til spa, så kan jeg være fresh til bryllup!

Og sjekk hvem som kommer lissom!