men gjør ikke kjærligheten til et bånd:
La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre,
men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød,
men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade,
men la den andre få være alene,
Slik strengene i en lutt er adskilte,
selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter,
men ikke i den andres varetekt.
For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, Og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger
(Fra Profeten, Kahlil Gibran)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar